Litt om mine valg og erfaringer
Når jeg tenker på haglammunisjon for jakt, er det først og fremst bly jeg bruker.
Siden jeg har en tendens til å slite ut merkingen på patronene mine når de er i lommene og ryggsekkene mine, bestemte jeg meg mange år siden for å kjøpe forskjellige haglepatroner jeg bruker i ulike farger. Samme farge på hylsen, men forskjellige hagelstørrelser, er for meg en kilde til usikkerhet og bør unngås.
- Grønne patroner er de blypatronene jeg bruker for drivende hund (Remington Express, US2, 36g ladning).
- Svart patron er fargen jeg bruker for jakt nær hiet og på mård/mink (Winchester, Pincho, US6, 36g ladning).
- Rød farge på patronen er sprederhagl som brukes ved hijakt. (Winchester Dispersers, US4, 34g ladning).
- Siden sprederhagl i US4 og US6 ser nøyaktig like ut, har jeg merket tennhetten på US6 med svart tusj.
Uten et system vet man ikke hva man har i haglebørsa etter en stund. Merkingen forsvinner fort.
Først må jeg selvfølgelig teste ut hva jeg mener jeg trenger. Hvis vi starter med ammunisjonen jeg bruker til jakt med drivende hund på rev og gaupe, testet jeg for noen år siden haglepatroner i forskjellige temperaturer for å se om det var noen forskjell.
Temperaturen påvirker utgangshastigheten
Tanken om at dyr skulle være mer hardskutte om vinteren på grunn av tykkere pels har for meg vært en sannhet med modifikasjoner. Muligens har jeg tenkt at tykkere pels og fett i kombinasjon med redusert utgangshastighet for haglene på grunn av kulden kan spille en rolle. Tanken om at kulden påvirker kruttets brenntid er noe man tar i betraktning ved kuleskyting, så hvorfor ikke tenke på det samme for hagleammunisjon, tenkte jeg.
Testene jeg gjorde på hagleammunisjon fra 5 °C til -30 °C viste at kulden påvirker haglenes utgangshastighet med omtrent 1 m/s per grad. For eksempel, hvis hagleammunisjonen hadde en utgangshastighet på 420 m/s ved 5 °C, så reduserte utgangshastigheten seg til omtrent 390 m/s ved -30 °C. Hvor mye dette påvirker inntrengningen i viltet, tør jeg ikke si rent praktisk, men i kombinasjon med litt mer pels/fjær og fett på kroppen kan det gjøre viltet mer "hardskutt".
Krutlading, haglelading og haglestørrelse = gjennomtrengningsevne
En annen test jeg gjennomførte, var å skyte på vått avispapir på 20 meter. Testen ble utført med ulik hagleammunisjon for å sjekke gjennomtrengningen med den hagleammunisjonen jeg tenker å bruke på jakt med drivende hund (US2 3,75mm eller US1 4mm). Som testmedium brukte jeg en 12mm marin kryssfinerplate, deretter avispapir direkte bak kryssfineren som var blitt fuktet dagen før.
Jeg kan si at det var en øyeåpner for meg, for å si det mildt. Jeg trodde virkelig ikke at forskjellene kunne være så store. Forskjellen blant ammunisjonene som ble testet varierte fra å ikke penetrere kryssfinerplaten i det hele tatt på det verste, til å penetrere kryssfinerplaten og 4 cm vått avispapir på det beste.
Etter det bestilte jeg 2 esker (500 stk) med testvinneren direkte hjem. Dessverre begynner ammunisjonen å ta slutt nå, så det blir kanskje på tide med en oppdatering av testen fremover.
Ammox Tungsten
En relativt ny forekomst som fanget min oppmerksomhet for noen år siden, er tungsten/volfram. Hagler laget av volfram eller med innblanding av volfram. Fordelen med disse er at siden volfram er tyngre enn bly, kan man lage mindre hagler (mindre luftmotstand), men de beholder fortsatt vekten sin.
Produsenten jeg har prøvd fra, er Ammox. Fordelen med volfram er at du kan skyte med hagle på betydelig lengre avstander enn det bly tillater. Imidlertid bør man huske at volfram er dyrt, så det er ikke noe man skyter med med mindre det føles nødvendig.
Jeg synes det er berettiget i spesielle situasjoner, for eksempel ved ettersøk (rev, gaupe, rådyr), fordi det gir deg muligheten til å gjøre jobben på dobbelt så lang avstand som med vanlige blyhagler. Eller i situasjoner der det føles ekstra viktig å lykkes den dagen.
Jeg pleier ofte å ha det i den ene pipen på haglebørsa når jeg jakter med drivende hund på rev. Hvis jeg får en situasjon der reven står på 60 m (noe som er umulig å skyte med vanlig blypatron), gjør Ammox jobben. Selv om Ammox er kostbart, er det antageligvis ingenting i sammenligning med hva det har kostet meg å komme meg til den situasjonen den dagen for å se reven på 60 m, eller fortsettelsen av dagen hvis jeg ikke skyter den der og da.
Det man skal huske er at volfram er hardt og ikke bør skytes i våpen som ikke er godkjent for stålhagl, og det bør ikke være mer enn ½ trangboring. En personlig erfaring fra meg er at Ammox-skuddene holder seg mye bedre sammen enn vanlige skudd. Dette betyr at hvis du har en rev på 15-20 m, må du være mye mer presis for å treffe enn med tilsvarende blyskudd. Derfor har jeg gjerne et blyskudd (Remington Express, US2, 36g ladning) i første pipen.
I de testene jeg har gjort og sett, må man huske at haglene mister høyde ved skyting på lengre avstander. På 60 m må man holde omtrent 25 cm høyt, og selv om det er fristende, er min vurdering at jeg skyter kun på de lengre avstandene på stillestående dyr, rett og slett fordi jeg erkjenner mine begrensninger.
Sprederpatroner
Sprederpatron er noe jeg også ble oppmerksom på for bare noen få år siden. Navnene jeg har kommet over er Rottweil (streuhagel) og Winchester dispersers. Jeg har selv brukt Winchester dispersers US4, 34g (rev) lading, samt dispersers US6, 34g (mink/mår) i noen år, og jeg er overbevist om at de har hjulpet meg med å lykkes med betydelig flere rever, mårer og mink enn tidligere.
Spesielt er disse patronene interessante når avstanden ofte blir veldig kort ved hijakt på rev, mink og mår. Winchester dispersers finnes i US4 (rev) og US6 (mink/mår).
Testene jeg har gjort er veldig uvitenskapelige, men har likevel gitt meg en pekepinn på om det er noe å satse på. På 15 m spredte dispersers seg med 60 cm i diameter, eller 10 cm mer i diameter enn de vanlige hagelskuddene jeg bruker (Winchester XX US5, 36 gram) i min åpenborede hagle. Det kan høres lite ut, men antallet rever og mårer som blir igjen på stedet har økt, og det er nok for meg å fortsette med det.
Oppsummering
Når jeg oppsummerer det hele, lander det som regel på en Remington Express i den åpne løpet og en Ammox i det trangere løpet på haglebørsa mi under jakt med drivende hund etter rev og gaupe. Når jeg nærmer meg et revhull, blir det én eller to Winchester dispersers i haglebørsa mi. Hvis jeg regner med at reven vil løpe fra meg hvis jeg bommer på det første skuddet og avstanden er over 15 m, foretrekker jeg gjerne en Remington Express som det andre skuddet. En rev som skytes bakfra krever ganske mye for å bli værende på stedet.
Ved mink/mårjakt bruker jeg Winchester dispersers US6 med gode resultater.
Ved jakt på skogsfugl bruker jeg US5 i begynnelsen av sesongen, men går ofte over til Remington Express litt senere i sesongen når bladene har falt, og avstanden ofte blir litt lengre enn når bladene fortsatt er på trærne.
